ÅPENT BREV

April 2024

Kjære Dr. Tedros, generaldirektør for Verdens helseorganisasjon.
Kjære medformenn, dr. Asiri og dr. Bloomfield i WGIHR,
Kjære medformenn, Dr. Matsoso og Mr. Driece fra INB,
Kjære nasjonale delegater i de respektive arbeidsgruppene,

Både arbeidsgruppen for endringer i det internasjonale helsereglementet (2005) (WGIHR) og det internasjonale forhandlingsorganet (INB) som forhandler om pandemiavtalen, fikk mandat til å levere den endelige juridiske ordlyden i de planlagte endringene i det internasjonale helsereglementet (IHR) og pandemiavtalen til den 77. verdens helseforsamlingen (WHA), som finner sted i slutten av mai 2024. Disse prosessene har blitt satt i gang i all hast for å «fange et post-COVID-19-øyeblikk», til tross for at det er begrenset risiko for en ny pandemi på kort og mellomlang sikt. Det er med andre ord tid til å gjøre disse tiltakene riktig.

Men på grunn av hastigheten disse prosessene har foregått i, truer begge forhandlingsprosessene med å føre til illegitim politikk ved å bryte med selve målene og prinsippene om rettferdighet og deliberasjon som skal ivaretas gjennom den pandemiske lovgivningsprosessen i regi av WHO. Følgelig må den politisk fastsatte fristen for vedtak på den 77. generalforsamlingen oppheves og forlenges for å sikre lovlighet og åpenhet i prosessene, klargjøre forholdet mellom den endrede IHR og den nye pandemiavtalen og sikre et rettferdig og demokratisk resultat.

WGIHRs manglende overholdelse av IHR utelukker et lovlig vedtak ved den 77. WHA.

Vedtaket av eventuelle endringer av IHR på det 77. møtet i WHA kan ikke lenger oppnås på lovlig vis. For tiden fortsetter WGIHR å forhandle om utkastet til endringer, med sikte på å ferdigstille pakken med foreslåtte endringer under det åttende møtet 22.-26. april, som deretter skal legges frem for det 77. møtet i WHA. Denne fremgangsmåten er ulovlig. Det er i strid med IHR artikkel 55(2), som fastsetter hvilken prosedyre som skal følges ved endring av IHR:

«Teksten til ethvert forslag til endring skal av generaldirektøren meddeles alle konvensjonspartene minst fire måneder før den helseforsamlingen der endringsforslaget skal behandles.

Fristen for generaldirektøren til å sirkulere pakken med foreslåtte endringer i IHR til statspartene i forkant av det 77. verdensmøtet i menneskerettighetskonvensjonen gikk ut 27. januar 2024.

Generaldirektøren har foreløpig ikke kommunisert noen endringer til statene. IHR er en multilateral traktat som binder både stater som har ratifisert IHR og WHO, inkludert underavdelinger (1) av WHA som WGIHR. De må følge de bindende saksbehandlingsreglene i EMK artikkel 55(2) og kan ikke vilkårlig oppheve disse reglene.

Under den offentlige websendingen 2. oktober 2023 ble spørsmålet henvist til WHOs juridiske direktør, Dr. Steven Solomon, som forklarte at siden utkastet til endringer kommer fra en underavdeling av WHA, gjelder ikke 4-månederskravet i artikkel 55(2). Han ser imidlertid bort fra at artikkel 55(2) ikke skiller mellom hvilken stat, gruppe av stater eller spesifikk del av WHA som foreslår endringene. Videre er det i mandatet angitt følgende (punkt 6) fra IHR Review Committee (2022) ble tidslinjen for WGIHRs arbeid satt til «januar 2024: WGIHR legger frem sin endelige pakke med foreslåtte endringer for generaldirektøren, som vil kommunisere dem til alle statspartene i samsvar med artikkel 55(2) for behandling på den syttisyvende Verdens helseforsamling. Hvis WGIHR og WHO bevisst bryter IHR, undergraves rettsstatens prinsipper, noe som kan medføre internasjonalt ansvar for organisasjonen og/eller de ansvarlige personene.

Uatskillelige prosesser for IHR og den nye pandemitraktaten

De tilgjengelige utkastene til WGIHR og INB innebærer at de to prosessene WGIHR og INB ikke kan stå uavhengig av hverandre, men er uatskillelige fra hverandre. Det nye utkastet til pandemiavtale kan ikke vedtas før IHR er revidert, fordi det må bygge på IHRs reviderte struktur, materielle virkeområde og institusjoner (særlig med tanke på formuleringen om IHRs kjernekapasiteter i forhandlingsteksten til pandemiavtalen av 7. mars 2024). Forstyrrende utfordringer som den betydelige overlappingen ratione materiae, kompetansen og forholdet mellom de nyopprettede traktatorganene og medlemsstatene, samt de langsiktige økonomiske konsekvensene for helsebudsjettet, osv. – krever detaljerte avklaringer før de vedtas.

Rettferdighet og demokratisk legitimitet

Å se bort fra de prosessuelle forpliktelsene i henhold til IHR og la forholdet mellom den endrede IHR og den nye pandemiavtalen være uklart, undergraver ikke bare den internasjonale rettssikkerheten, men også ånden i artikkel 55(2) i IHR (2005), som garanterer medlemsstatene fire måneders frist til å gjennomgå IHR-endringer for å fremme demokratisk legitimitet, prosessuell rettferdighet og bedre sikre rettferdige resultater.

Statene trenger minst fire måneder til å tenke grundig gjennom hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene vil få for den nasjonale rettsordenen og den økonomiske kapasiteten. De må søke politisk og/eller parlamentarisk godkjenning før de respektive resolusjonene vedtas på WHA. Dette er spesielt relevant med tanke på den unike juridiske statusen til vedtatte IHR-endringer, som trer i kraft automatisk med mindre en statspart aktivt melder seg ut innen en svært kort frist på 10 måneder (2).

WHO fastslår at likeverdighet står sentralt i beredskaps- og responsagendaen for pandemier. Mange lav- og mellominntektsland har ikke representanter og eksperter til stede i Genève under hele de parallelle forhandlingsprosessene, har representanter som diskuterer på mindre kjente språk og/eller må stole på diplomatiske grupper/regionale representasjoner. Dette fører til ulikheter i muligheten til å delta fullt ut i forhandlingsprosessen i WGIHR og INB som utvikler pandemiavtalen. Rikere land har større mulighet til å komme med innspill til utkastene og større ressurser til å vurdere konsekvensene av dem. Disse åpenbart urettferdige forhandlingsprosessene er i strid med ånden og den uttalte hensikten med hele prosessen. For å sikre rettferdighet, åpenhet og rettferdighet må det settes av tilstrekkelig tid til å diskutere og vurdere det som er ment å være juridisk bindende avtaler.

Markant overdrevet krav om at det haster

Selv om noen har hevdet at det haster med å utvikle nye instrumenter for pandemihåndtering på grunn av den økende risikoen for og byrden ved utbrudd av slike smittsomme sykdommer, har det nylig vist seg at dette er en betydelig overdrivelse. Kunnskapsgrunnlaget som WHO og partnerorganisasjoner som Verdensbanken og G20 har basert seg på, viser at risikoen for naturlig avledede utbrudd for øyeblikket ikke øker, og at den samlede byrden sannsynligvis er synkende. Dette tyder på at de nåværende mekanismene faktisk fungerer relativt effektivt, og at endringer må vurderes med forsiktighet, uten at det haster unødig, i lys av den heterogene trusselen og konkurrerende folkehelseprioriteringer i WHOs medlemsland.

Appell om ikke å vedta IHR-endringene eller pandemiavtalen på det 77. møtet i WHA.

De to arbeidsgruppene anmodes om å følge FNs prinsipper og retningslinjer for internasjonale forhandlinger, UN A/RES/53/101.og til å føre forhandlinger i god tro og «forsøke å opprettholde en konstruktiv atmosfære under forhandlingene og avstå fra enhver atferd som kan undergrave forhandlingene og deres fremdrift». En rasjonell tidsplan uten politisk press for å oppnå resultater vil sikre at den nåværende lovgivningsprosessen ikke kollapser, og forhindre at den blir politisk avbrutt, slik vi har sett i forbindelse med WHOs forsknings- og utviklingstraktat.

En av de opprinnelige grunnene til å sette i gang prosessen med å endre IHR (2005) var WHOs uttrykte bekymring for at statene ikke overholdt sine forpliktelser i henhold til IHR under den internasjonale folkehelsekrisen i forbindelse med covid-19. Ved å unnlate å overholde fristen på fire måneder viser WHO og WGIHR selv at de ikke bryr seg om sine juridisk bindende forpliktelser i henhold til IHR. En resolusjon med forslag til endringer i IHR som skal vedtas på den 77. generalforsamlingen, kan ikke lenger legges frem på lovlig vis. Derfor må også pandemiavtalen utsettes, ettersom begge prosessene er gjensidig avhengige av hverandre.

Dette er en innstendig oppfordring til WHO og WHOs medlemsstater om å sikre rettssikkerhet og rettferdige prosedyrer og resultater ved å tillate rettferdige innspill og drøftelser. For å gjøre dette må fristen oppheves og forlenges, noe som vil gjøre det mulig å skape en mer fremtidsrettet juridisk arkitektur for pandemiforebygging, beredskap og respons i tråd med folkeretten og dens normative forpliktelser.

Med vennlig hilsen.